Regler for rapportering av opplysninger om inntekts- og ansettelsesforhold
Når arbeidsforholdet varer i mer enn sju dager og det trolig vil ha en gjennomsnittlig arbeidstid på fire timer eller mer per uke, plikter arbeidsgiveren å rapportere til Aa-registeret.
Meldinger om inntak
Følgende opplysninger må være med
- Fødselsdato og personnummer (11 siffer), eller D-nummer (utenlandske arbeidstakere uten norsk fødselsnummer).
- Første arbeidsdag ved ansettelse eller etter endt permisjon.
- Ventet gjennomsnittlig arbeidstid – oppgi ventet gjennomsnittlig antall arbeidstimer per uke. Eksempel: 37,50 timer når stillingen er 100 prosent eller 18,75 timer når stillingen er 50 prosent.
- Yrkeskode – 7-sifret kode. Klikk på Yrkeskoder til høyre i denne nettsiden for å søke opp yrkeskoder via navn på stillingene. Yrket skal oppgis i etter en yrkeskodestandard som vedlikeholdes av Statistisk sentralbyrå.
Meldinger om endringer
Arbeidsgiverne skal sende melding om endringer når det er endring av yrkestittel eller avtalt arbeidstid, og når en arbeidstaker overføres til en annen virksomhet (bedrift) innenfor samme foretak. Det siste gjelder bare for foretak som har flere virksomheter. Oppgi dato for når endringene gjelder fra.
Meldinger om opphør
Arbeidsgiverne skal sende opphørsmeldinger når
- Et arbeidsforhold er opphørt.
- Permisjonen varer utover 14 dager. For eksempel ved studie-, fødsels- og andre typer permisjoner, både med og uten lønn.
- Gjennomsnittlig arbeidstid per uke har vært mindre enn fire timer i et sammenhengende tidsrom på minst to uker.
- Personer får ventelønns- og sluttpakkeløsninger og ikke arbeider.
- En arbeidstaker forlater landet for mer enn 12 måneder i forbindelse med tjeneste og arbeidsgiveren ikke lenger innberetter vederlaget til ligningsmyndighetene.
- En person har hatt sammenhengende sykefravær i 52 uker. Oppgi dato for når sykefraværet har vart 52 uker.
Det skal ikke sendes opphørsmeldinger på permitterte som har tillitsverv med lønn i permisjonstiden, eller på arbeidstakere som er inne til repetisjonsøvelse for forsvaret. Faglige spørsmål stilles til NAV.
Når skal jeg rapportere et arbeidsforhold?
Arbeidsforhold skal rapporteres senest samme rapporteringsmåned som arbeidsforholdet startet, med frist 5. i påfølgende måned.
Det vil si at et arbeidsforhold med startdato i januar, skal rapporteres i a-meldingen for januar innen rapporteringsfristen.
Hva gjelder for flere arbeidsforhold?
Dersom en ansatt har flere arbeidsforhold, må arbeidsforholdene registreres hver for seg i Register – Ansatte. Om det andre arbeidsforholdet er på et annet arbeidssted/i en annen virksomhet, må arbeidsstedet/virksomheten opprettes i arbeidsstedsregisteret med tilhørende virksomhetsid. Dersom flere arbeidsforhold er tilknyttet samme arbeidssted/virksomhet, må arbeidsforholdsid. benyttes for å identifisere arbeidsforholdene.
Endre stillingsstørrelse
En av våre ansatte endrer stilling i firmaet. Han går fra timelønnet arbeid til månedslønn. Hvordan skal dette registreres for at det skal bli riktig rapportert i A-melding?
Du må først avslutte arbeidsforholdet ved å rapportere inn en sluttdato for Arbeidsforhold 1.
Legg inn en sluttdato, la den ansatte være aktiv og sen inn er erstatningsmelding. Merk at du må hake av for Informasjon om arbeidsforhold hentes fra ansatteregistrert.
Deretter kan du legge opp nytt arbeidsforhold under Arbeidsforhold 2 med startdato.
Dette må også på samme måte rapporteres inn på A-meldingen.
Flere arbeidsforhold i Matrix Lønn
Dersom en ansatt har flere arbeidsforhold, må arbeidsforholdene registreres hver for seg i ansattregisteret. Om det andre arbeidsforholdet er på et annet arbeidssted/i en annen virksomhet, må arbeidsstedet/ virksomheten opprettes i arbeidsstedsregisteret med tilhørende virksomhetsid. Dersom flere arbeidsforhold er tilknyttet samme arbeidssted/virksomhet, måarbeidsforholdsid benyttes for å identifisere arbeidsforholdene.
Flere arbeidsforhold ved ulike arbeidssteder/virksomheter.
Register – Ansatte
Det er et skillekort per arbeidsforhold:
Dersom arbeidsforholdet er aktivt, hukes det av for dette.
Du har også mulighet for å angi en spesiell regel for arbeidsgiveravgift for dette arbeidsforholdet. Angis kun om regelen avviker fra firmaets regel for arbeidsgiveravgift.
Arbeidsforhold 2 opprettes på skillekortet Arbeidsforhold 2.
Dersom arbeidsforholdet er aktivt, hukes det av for dette.
Du har også mulighet for å angi en spesiell regel for arbeidsgiveravgift for dette arbeidsforholdet. Angis kun om regelen avviker fra firmaets regel for arbeidsgiveravgift.
Når du lagrer den ansatte får du følgende beskjed om summen av stillingsprosenten for arbeidsforholdene er større enn 100%:
Arkiv – Innstillinger
Under Arkiv – Innstillinger må det var haket av som følger:
Register – Lønnsarter
På lønnsartene må det hakes av på Registrere arbeidssted/arbeidsforhold på de lønnsartene som ikke automatisk skal føres på Arbeidsforhold 1.
Arbeide med – Lag lønn
Du får forslag på aktuelle arbeidsforhold for den ansatte. Det vil si de arbeidsforholdene som er aktive.
På de lønnsartene du har valgt at arbeidsforhold skal registreres. Du velger da hvilket.
Ved bruk av lønnsarter i Lag lønn som ikke har hake på Registrere arbeidssted/arbeidsforhold, blir de lagt på Arbeidsforhold 1 om det er aktivt, ellers blir de lagt på Arbeidsforhold 2.
I dette tilfellet blir lønnsart 530 lagt på Arbeidsforhold 1 som er Oslo.
Kontroll
Kontrollen blir da slik:
I dette tilfellet blir det ikke beregnet forskuddstrekk av timelønnen på arbeidsforholdet knyttet opp mot Bærum. Dette fordi trekkgrunnlaget går under tabellen. Ønskes forskuddstrekk på arbeidsforholdet på Bærum, må forskuddstrekket legges inn manuelt i Lag lønn. Det innebærer at lønnsarten for forskuddstrekk må ha hake på Registrere arbeidssted/arbeidsforhold i lønnsartsregisteret.
I Lag lønn blir det da slik:
Gir følgende kontroll:
Bekreftelsen blir slik:
A-meldingen
Flere arbeidsforhold ved samme arbeidssted/virksomhet
Register – Ansatte
Det er et skillekort per arbeidsforhold:
Arbeidsforhold 1 ved arbeidsstedet/virksomheten Oslo. Merk at Arbeidsforholdsid er angitt.
Arbeidsforhold 2 ved arbeidsstedet/virksomheten Oslo. Merk at en annen Arbeidsforholdsid er angitt. Det er meget viktig for å skille de to arbeidsforholdene fra hverandre.
Arbeide med – Lag lønn
Du får forslag på aktuelle arbeidsforhold for den ansatte. Det vil si de arbeidsforholdene som er aktive. Siden begge arbeidsforhold er på samme arbeidssted/virksomhet, skilles de ad via Arbeidsforholdsid som du velger:
På de lønnsartene du har valgt at arbeidsforhold skal registreres. Du velger da arbeidsforholdsid for lønnsarten.
Ved bruk av lønnsarter i Lag lønn som ikke har hake på Registrere arbeidssted/arbeidsforhold, blir de lagt på Arbeidsforhold 1 om det er aktivt, ellers blir de lagt på Arbeidsforhold 2.
I dette tilfellet blir lønnsart 530 lagt på Arbeidsforhold 1 som er Oslo med arbeidsforholdsid id01.
Kontroll
Kontrollen blir da slik:
I dette tilfellet blir det ikke beregnet forskuddstrekk av timelønnen på arbeidsforholdet knyttet opp mot Oslo, det vil si arbeidsdforholdsid id02. Dette fordi trekkgrunnlaget går under tabellen. Ønskes forskuddstrekk på arbeidsforholdet på arbeidsdforholdsid id02, må forskuddstrekket legges inn manuelt i Lag lønn. Det innebærer at lønnsarten for forskuddstrekk må ha hake på Registrere arbeidssted/arbeidsforhold i lønnsartsregisteret.
I Lag lønn blir det da slik:
Gir følgende kontroll:
Bekreftelsen blir slik:
A-meldingen
Skillearket Arbeidsforhold 1
Se veiviser Flere arbeidsforhold i Matrix Lønn om det er aktuelt å registrere på skillekortet Arbeidsforhold 2.
Arbeidssted
Velges fra Arbeidsstedsregisteret.
Arbeidsforhold
Du har 4 valg:
- Ordinært arbeidsforhold, dvs arbeidstakere som arbeider i andres tjeneste for lønn eller annet godtgjørelse (jf. Aa-forskriften):
Med ordinært arbeidsforhold menes enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse og arbeidet ikke er av maritim karakter. Ordinært arbeidsforhold er rapporteringspliktig til Aa-registeret. - Frilansere/oppdragstakere, styremedlemmer, folkevalgte, personer som innehar tillitsverv, fosterforelder, støttekontakter, avlastere og personer med omsorgslønn
En frilanser, oppdragstaker mv. er enhver som utfører arbeid eller oppdrag for lønn eller annen godtgjørelse uten tjenesteforhold/arbeidsforhold, men uten å være selvstendig næringsdrivende, jfr. folketrygdloven § 1-9. Denne type arbeidsforhold skal ikke registreres i Aa-registeret. - Maritimt arbeidsforhold, det vil si arbeidstakere til sjøs, på fartøy eller flyttbare innretninger (jf. Aa-forskriften §6):
Med maritimt arbeidsforhold menes enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse og arbeidet er av maritim karakter. Med maritim karakter menes at arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning, eksempelvis borerigg. Maritimt arbeidsforhold er rapporteringspliktig til Aa-registeret. 5 - Pensjoner og andre typer ytelser, uten ansettelsesforhold, dekning fra lønnsgaranti ordning og konkursbo, personer som deltar i arbeidstreningstiltak for yrkeshemmede når lønnen er definert som mottak av oppmuntringspenger, mv.
Dette alternativet skal velges når du som opplysningspliktig utbetaler en pensjon eller annen ytelse/godtgjørelse til en person der ytelsen ikke er knyttet til et arbeidsforhold etter folketrygdloven §§ 1-8 og 1-9.
Denne type arbeidsforhold skal ikke registreres i Aa-registeret.
Dette alternativet skal også benyttes når:
Konkursbo som skal betale utestående lønn til ansatte i et foretak som har gått konkurs og for dekning fra lønnsgaranti ordning.
Utbetalinger til personer som deltar i arbeidstreningstiltak for yrkeshemmede når lønnen er definert som mottak av oppmuntringspenger (eksempelvis varig tilrettelagt arbeid).
Innrapportering vil ikke føre til registrering i Aa-registeret. Derimot gir innrapporteringen opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten om inntektsforhold som kan ha betydning for retten til ytelser.
Videre vil innrapporteringen fungere som kontrollopplysning for om en person skulle være rapportert inn som arbeidstaker.
Ytterligere informasjon finner du i Veiledning for A-meldingen
Arbeidstidsordning følgende valg:
Avlønningstype følgende valg:
Dersom en ansatt får for eksempel både Timelønn og akkordlønn skal den mest vanlige for den ansatte velges. Om det er vanskelig å vite, velg den som beløpsmessig utgjør størst andel.
Yrkeskode
Her finnes det mange å velge mellom. Du finner valget Yrkeskoder under Arkiv – Offentlige. Du kan også velge Internett i øverste menylinje i Matrix Lønn og søke etter yrkeskode i Yrkeskatalogen.
Startdato
Startdato er dato for når arbeidsforholdet formelt trer i kraft i henhold til arbeidsavtalen. Startdato kan meldes inn første gang før den er inntruffet, og skal deretter meldes inn på hver melding frem til arbeidsforholdet avsluttes.
Startdato er ikke nødvendigvis den datoen inntektsmottaker møter på jobb, men den dato som fremgår av arbeidsavtale eller annen overenskomst om når arbeidsavtalen trer i kraft. Startdato gjelder alltid fra og med den dato som oppgis i a-meldingen.
Frist for innrapportering
Opplysningspliktig må rapportere inn startdato for et arbeidsforhold innen fredag uken etter at arbeidsforholdet har startet.
Unntak!
For frilansere er det er tilstrekkelig å innrapportere startdato når det foretas en utbetaling eller det mottas en godtgjørelse/ytelse.
Startdato bestemmer når rettigheter eller plikter inntrer og opphører for både opplysningspliktig og inntektsmottaker både i forhold til Skatteetaten og Arbeids og velferdsetaten. I tillegg har den en stor betydning i SSBs statistikker.
Sluttdato
Sluttdato er dato for når et arbeidsforhold formelt opphører.
Sluttdato kan legges inn i forkant.
Sluttdato er den dato som fremgår av arbeidsavtale eller annen overenskomst om når kontrakten avvikles. Det vil si den datoen arbeidsforholdet avsluttes og arbeidsplikten opphører.
Sluttdato gjelder alltid til og med den oppgitte dato i a-meldingen.
Frist for innrapportering
Sluttdato skal innrapporteres innen fredag i uken etter arbeidsforholdet opphørte (gjelder for ordinært og maritimt arbeidsforhold).
Sluttdato bestemmer når rettigheter eller plikter inntrer og opphører for både opplysningspliktig og inntektsmottaker, både i forhold til Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten. I tillegg har den en stor betydning i SSBs statistikker.
Arbeidsforholdsid
Brukes når arbeidstaker har flere arbeidsforhold ved samme virksomhet. Det er viktig at om Arbeidsforholdsid endres, må det først meldes sluttdato på den gjeldende. Ingen arbeidsforholdsid er også en id.
Stillingsprosent
Med stillingsprosent menes hvor stor prosent arbeidsforholdet utgjør av en full stilling. Stillingsprosenten er forholdet mellom antall timer per uke i full stilling og antall timer per uke som arbeidsforholdet faktisk utgjør.
Dersom stillingsprosenten ikke fremkommer direkte av arbeidsavtalen kan den beregnes slik:
Antall avtalte arbeidstimer per uke – antall timer som utgjør fulltid per uke for denne type stilling x 100 = stillingsprosent. Dersom arbeidstid ikke er avtalt og stillingsprosent derfor ikke er kjent, skal stillingsprosent settes til 0. For timelønte som har en avtalt stillingsprosent (avtalt arbeidstid) oppgis denne og følger kalendermåneden det rapporteres for. Hvis ikke de har en avtalt stillingsprosent, oppgis antall timer.
Antall avtalte arbeidstimer og antall timer som utgjør fulltid, skal være fratrukket ubetalt spisepause, men ikke justert for fravær etc.
Stillingsprosenten har betydning for både SSB og Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten bruker opplysningene når de skal vurdere om en inntektsmottaker har rett på ytelser, og ved selve beregningen av ytelser. Ved usikkerhet, ta gjerne kontakt med NAV/SSB.
Lønnsansiennitet
Lønnsansiennitet er starttidspunktet for den ansattes opptjeningstid. Opptjeningstid vil påvirke lønnsnivå og lønnsopprykk i forhold til tariffavtaler.
Lønnsansiennitet er ofte forskjellig fra tjenesteansiennitet fordi ansatte kan ha fått godskrevet for eksempel utdanning eller praksis fra annen virksomhet.
Siste dato for endring av stillingsprosent
Her skal du oppgi eksakt dato for når den siste endringen av stillingsprosenten til inntektsmottaker skjedde. Det er endringer av den avtalte arbeidstiden som skal oppgis.
Siste dato for stillingsprosentendring gjelder alltid fra og med den oppgitte datoen.
Opplysningen gir Arbeids- og velferdsetaten informasjon om når et arbeidsforhold faktisk endrer seg og kan forklare hvorfor det skjer endringer i inntekt. Den opplysningspliktige vil da kunne slippe ytterligere henvendelser fra Arbeids- og velferdsetaten.
Lønnstrinn
Lønnstrinn rapporteres for ansatte som er innplassert på lønnstrinn gjennom tariffavtale, overenskomst eller lignende ellers blank.
Antall timer pr. uke full stilling
Det er det avtalte antall arbeidstimer per uke som en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold i virksomheten utgjør, som skal innrapporteres. Ubetalt spisepause skal trekkes fra. Det skal ikke justeres for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.
Feltet benyttes for at etatene skal kunne beregne enten stillingsprosent for timelønte eller antall timer per uke for fastlønte.
Eksempel:
Hvis fulltidsstilling er 37,5 timer per uke, er dette som skal angis uansett om den ansatte jobber 80 eller 100 % stilling.
Siste lønnsendringsdato
Dette er dato for når siste lønnsregulering ved sentrale eller lokale lønnsforhandlinger trer i kraft. Her føres dato for siste faste (varige) endring av sats for fastlønn, timelønn, faste eller uregelmessige tillegg. For eksempel som virkning av sentrale eller lokale lønnsoppgjør.
Unntak
Gjelder ikke endring i lønn som følge av endret yrke, stillingsprosent/arbeidstid eller lignende.
Etterbetalingsperiode pensjon
ddmmåååå-ddmmåååå angis om du skal bruke lønnsart som krever at etterbetalingsperioden innberettes.
Obligatoriske felt
Hvilke felt som er obligatoriske avhenger av arbeidsforhold. Se de neste sidene for eksempler.
Ordinært arbeidsforhold, dvs. arbeidstakere som arbeider i andres tjeneste for lønn eller annet godtgjørelse (jf. Aa-forskriften).
Dette gjelder for en som er fastlønnet.
Tilsvarende for en som er Time-, akkord-, provisjonslønnet eller mottar honorar:
Frilansere/oppdragstakere, styremedlemmer, folkevalgte, personer som innehar tillitsverv, fosterforelder, støttekontakter, avlastere og personer med omsorgslønn.
Maritimt arbeidsforhold, det vil si arbeidstakere til sjøs, på fartøy eller flyttbare innretninger (jf. Aaforskriften §6).
Pensjoner og andre typer ytelser, uten ansettelsesforhold, dekning fra lønnsgaranti ordning og konkursbo, personer som deltar i arbeidstreningstiltak for yrkeshemmede når lønnen er definert som mottak av oppmuntringspenger, mv.
Maritime arbeidsforhold
Ved Maritimt arbeidsforhold må informasjon om Skip angis. Du må velge:
Skipsregister
Skipstype
Fartsområde
Ansettelsesform
For absolutt alle ansettelsesforhold må du oppgi om arbeidsforholdet er fast eller midlertidig. Du finner dette i feltet ansettelsesform på skillearkene arbeidsforhold 1 eller 2 i ansattregisteret. Om du har mange ansatte og ønsker å gjøre dette raskt, så kan du gå til Verktøy | Registervedlikehold, og velge «Sett alle ansatte til å ha ansettelsesformen Fast».
Fast eller midlertidig ansettelsesform?
En fast ansettelse defineres som løpende og tidsubegrenset, og man må følge reglene om opphør av arbeidsforhold. Midlertidig ansettelse er avtalt for en bestemt tidsperiode eller et bestemt arbeid og skal være avtalt i kontrakt. Eksempler på midlertidige ansettelser kan være sesongarbeid, ekstrahjelp og vikar.
Kan ansettelsesform byttes fra en måned til neste uten å avslutte arbeidsforholdet og starte et nytt?
Hvis en arbeidstaker bytter ansettelsesform fra midlertidig til fast, så kan ny ansettelsesform oppgis på neste a-melding. Det er ikke nødvendig å opprette ett nytt arbeidsforhold. Oppdages det at feil ansettelsesform er oppgitt kan dette også korrigeres på neste a-melding.
Hvis det for den midlertidig stillingen er oppgitt en sluttdato og årsak til sluttdato, så må dette fjernes hvis stillingen gjøres om til en fast stilling.
Hvis dere ser det som en bedre løsning å avslutte det midlertidige arbeidsforholdet og opprette ett nytt arbeidsforhold for den faste stillingen, er dette også mulig.
Dersom en fast ansatt i en periode f.eks. vikarierer som leder eller i annen stilling (ofte i høyere lønnet stilling eller høyere stillingsprosent), skal vedkommende da rapporteres med fast eller midlertidig i den perioden vedkommende vikarierer?
Personer som fortsatt har en fast stilling hos samme arbeidsgiver og vikarierer i annen stilling i samme virksomhet skal det ikke meldes som midlertidig ansatt, de skal fortsatt så som fast ansatt. Men yrke og lønn må endres.
Om vikariatet medfører at man skifter virksomhet, må man starte et nytt arbeidsforhold. Det må da rapportere permisjon fra den faste stillingen, og at det opprettes en nytt arbeidsforhold for vikariatet med ansettelsesform midlertidig. Her må alle opplysningene knyttet til vikariatet oppgis og det må rapporteres sluttdato og årsak til sluttdato (vikariat utløper) når vikariatet avsluttes.
Yrkeskoder
Yrkeskode er obligatorisk på de ansatte. Dette fordi det skal rapporteres videre med A-meldingen til bland annet NAV. Denne veiviseren forteller hvor man finner yrkeskode og hvordan legge inn i Matrix Lønn.
Hvordan registrere i Matrix Lønn
Feltet for yrkeskode finnes i Register – Ansatte på skillekortet Arbeidsforhold. Det kan være lurt å ha funnet kodene før man oppretter nye ansatte. Se tips under hvordan finne.
PS. Det skal ikke legges inn yrkeskode på «ansatt» som heter OTP (Obligatorisk tjenestepensjon) eller Refusjon aga.
Hvordan få kortere liste med yrkeskoder?
Du kan velge å se bare et intervall med yrkeskoder. Innstillinger for det gjøres under Arkiv – Firmaopplysninger og skillekortet Statistikk. Hak av på SSB statistikk, og feltene for fra til nr på yrkeskode vises. Tast inn det intervallet du vil se.
Hvordan registrere samme yrkeskode på flere ansatte på en gang
En yrkeskode vil gjelde for flere ansatte. Det er da mulig å få den registrert på flere ansatte slik at du slipper å gå på hver ansatt. I bildet der ansatt velges, kan du klikke på Spes. funk.
Du vil da få mulighet til å gjøre utvalg på ansatte og velge den informasjonen som er felles:
For eksempel om du vil legge inn samme yrkeskode på flere ansatte.
Hvordan finnes riktig yrkeskode?
Det finnes flere muligheter, men her er tre:
1. I Matrix Lønn under Arkiv – Offentlige, finnes valget Yrkeskode.
2. Eller velg Internett øverst i menyen i Matrix Lønn, og Søk etter yrkeskode i Yrkeskatalogen.
3. Eller gå på sidene til SSB, det vil si www.ssb.no
Årsak til sluttdato
Årsak til sluttdato må oppgis
Dersom du har ansatte som står oppført med en sluttdato under skillearkene Arbeidsforhold 1 eller Arbeidsforhold 2, så må du også angi årsaken til sluttdato. Dette er statistikk som NAV har innført i A-meldingen fra og med januar 2021.
Ofte stilte spørsmål om arbeidsforhold
Får advarsel når man tar vekk haken på Aktivt arbeidsforhold på skillekort arbeidsforhold 1 på en ansatt som har sluttet, hvorfor?
Får man beskjed om at haken Aktiv på første side også bør tas vekk, så bør man gjøre det.
Hva skjer hvis jeg fortsetter å rapportere arbeidsforhold på en ansatt som har sluttet?
Setter du ikke sluttdato for dine ansatte som faktisk har sluttet hos deg, så vil brukere av Aa-registeret (f.eks. NAV) gå ut fra at du fortsatt har et arbeidsgiveransvar. Arbeidsgiveransvaret innebærer plikter som følger av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, som for eksempel sykefraværsoppfølging.
Du må derfor rapportere korrekt sluttdato på arbeidsforholdet når arbeidsplikten har opphørt, og det ikke lenger foreligger et arbeidsgiveransvar for personen.
Hvor finne informasjon om skillekortene for Arbeidsforhold?
Skillearket Ansatt og Arbeidsforhold finner du under menyen Register – Ansatte.
Kan jeg rapportere sykdom i A-meldingen?
Sykdom rapporteres ikke via A-meldingen.
Det finnes lønnsarter for sykdom i serien 960 – 964. Der rapporteres antall dager.
Spørsmål og svar
Hva gjør jeg hvis den ansatte ikke får lønn en måned?
Du må rapportere arbeidsforholdet på A-meldinger hver måned til og med den måneden den ansatte slutter. Dette må du gjøre også i måneder den ansatte ikke har fått utbetalt lønn.